Emma Wolukau-Wanambwa
f. 1976 i Glasgow i Storbritannia, bor i London i Storbritannia og Bergen i Norge
Emma Wolukau-Wanambwa studerte litteratur på Cambridge University og kunst på Slade School of Fine Art ved University College London.
Hun har deltatt i LUX Associate Artist Programme og har vært forsker ved Jan van Eyck Academie, for tiden er hun tilsatt i en stipendiatstilling ved Kunstakademiet – Institutt for samtidskunst ved Universitetet i Bergen og Convener for Africa Cluster of the Another Roadmap School.
Wolukau-Wanambwa jobber med en rekke ulike medier, formater og kontekster. Nylige utstillinger omfatter 62nd BFI London Film Festival (2018), Women on Aeroplanes på The Showroom Gallery i London og Museum of Modern Art i Warsawa (begge 2018–19), den 10. Berlin-biennalen for samtidskunst (2018), A Thousand Roaring Beasts: Display Devices for a Critical Modernity på Centro Andaluz de Arte Contemporaneo – CAAC i Sevilla (2017) og Kabbo Ka Muwala på nasjonalgalleriet i Zimbabwe, Makerere University Art Gallery og Kunsthalle Bremen (alle 2016). Essayet Margaret Trowell’s School of Art or How to Keep the Children’s Work Really African har nylig blitt publisert i The Palgrave Handbook of Race and the Arts in Education (Palgrave Macmillan, 2018).
BIDRAG
In a very low voice, so then you’re sort of there, 2018
Fotografi, tekst; ulike mål.
Vitenskapelig assistent: Susanna Antonsson, vitenskapelig samarbeidspartner: Nora Landkammer, production assistant: Ivan Syrov
Produsert i samarbeid med Bergen Assembly 2019 med støtte fra Universitetet i Bergen
Siden starten av 2018 har Emma Wolukau-Wanambwa forsket på den lille, permanente utstillingen Inntrykk fra koloniene i Kulturhistorisk museum i Bergen. En ordrett oversettelse til engelsk ville vært «Impressions from the Colonies», men museet har valgt å oversette det med «Imageries from the Colonies». Denne etnografiske utstillingen, kuratert av Knut Mikkjel Rio, Hans Frode Storaas og Kari Årrestad og designet av Katrine Lund og Judy Sirks Vevle, ble installert i 2014 og var inspirert av nyere forskning på Norges deltagelse i den transatlantiske slavehandelen og den europeiske kolonialismen i det 19. og 20. århundret. Utstillingen reflekterer over hvilke konsekvenser vi kan se, og hvilke mønstre som er videreført inn i vår egen tid.
Wolukau-Wanambwa bruker intervjuer, diskusjoner, opplesninger, deltakende observasjon, workshoper, tegning, foto, grafikk, kollasj og bestillingsverk av andre i arbeidet sitt. Dette prosjektet gjennomføres i tett samarbeid med en rekke kunstnere, akademikere, forfattere, studenter, aktivister og interesserte tilskuere. Det tar sikte på å «tenke utover» en noe perifer etnografisk utstilling og historiene som har ligget til grunn for den, mot en kollektiv undersøkelse av forbindelser, gjenklang, motstand og mulige steder for transformasjon som eksisterer eller kan realiseres i den bergenske hverdagen.
Tekst- og billedarbeidene som stilles ut under fellestittelen In a very low voice, so then you’re sort of there, ble produsert av kunstneren i løpet av forskningsprosessen. Arbeidene vises enkeltvis, og er spredt på alle Bergen Assembly 2019s visningssteder.
Skaperne av Oi! (Arsiema Z. Medhanie / Ayan Mohamed Moalim Abdulle / Cynthia Njoki Kangethe / Emma Wolukau-Wanambwa / Gift H. Solhaug / Hamisi Adam Moshi / Hinda Sheikh Ibrahim Farah / Malebona Maphutse / Mamadee King Kabba / Naomi Niyo Bazira / Omar Farah / Sheila Kassim Feruzi / Shelmith Mwenesi Øseth / Simnikiwe Buhlungu / Sufian Mulumba)
Oi!, 2019
Risotrykk på papir, ulike mål
Produsert i samarbeid med Bergen Assembly 2019
Oi! ble skapt av oss – en gruppe people of colour som bor og/eller arbeider i Bergen. Noen av oss har vært her lenge, andre har vært her kort tid, mens noen er her bare midlertidig eller på deltidsbasis. Noen av oss har nettopp kommet til denne byen, andre har bodd her (nesten) hele livet.
Etter invitasjon fra Bergen Assembly-kjernegruppemedlem og deltidsbergenser Emma Wolukau-Wanambwa har vi møttes regelmessig og i en rekke ulike konfigurasjoner både på nettet og på Belgin, Bergen Assemblys eget åpne arbeidsrom, siden april i år. Hensikten var for det første å utveksle erfaringer om hva det vil si å være en person of colour i Bergen i 2019, og for det andre å utarbeide en serie med trykk som vi kunne bruke som utgangspunkt for å synliggjøre og dele disse erfaringene med andre.
Disse trykkene, som ble laget kollektivt, trekker veksler på både våre egne undersøkelser og på personlige innsikter og erfaringer – også dem og fra venner, familie og allierte. De representerer en form for dokumentasjon eller spor av de lange, vidtfavnende og ofte smertefulle samtalene som vi – i likhet med mange generasjoner av people of colour i Norge før oss – har hatt om hvor utfordrende livet kan være for oss her. Noen av medlemmene våre har fortalt at det var innenfor rammen av denne gruppen at de for første gang i livet har følt seg komfortable nok til å snakke åpent med fremmede om opplevelsene de har hatt med rasediskriminering.
Denne rekken med samtaler og det å arbeide sammen for å lage disse trykkene har vært en fantastisk, og, for noen av oss, transformerende opplevelse. Derfor går vi nå for fullt inn for å finne måter å fortsette å arbeide kreativt sammen på for å styrke stemmene til norske people of colour utover levetiden til Bergen Assembly 2019.
Vi vil takke RISO-workshopen Pamflett (med en særlig takk til Ann-Kristin Stølan) for samarbeidet, og vi vil også takke Simnikiwe Buhlungu og Malebona Maphutse for at de delte sine solide grafikkferdigheter og sin kunnskap fra Johannesburg, og som ble hentet inn spesielt for dette prosjektet.
RELATERTE PLATTFORMER
Utstilling