Murat Deha Boduroğlu er en uavhengig jurist med strafferett, menneskerettigheter, immaterialrett, forvaltningsrett, arbeidsrett og miljørett som spesialfelt.

Han er del av en gruppe med forsvarere som jobber med en rekke pågående kriminalsaker i Tyrkia der kunstnere, kulturaktører og andre som stiller spørsmål ved den politiske utviklingen i Tyrkia, er fengslet.

Murat Deha Boduroğlu bor og jobber i Istanbul.

BIDRAG

Murder Not Accident, 2019
Video, 34′
Kamera av Fatih Pınar, redigering av Burcu Kolbay og Fatih Pınar
Produsert i samarbeid med Bergen Assembly 2019

Murder Not Accident dokumenterer den kollektive kampen mot «arbeidsrelaterte seriemord» i Tyrkia. I 2018 døde minst 1872 personer på jobb som følge av hendelser som kunne ha vært unngått. Antallet årlige dødsfall knyttet til yrkesskader er anslått å være minst seks ganger dette. Ingen av disse dødsfallene registreres som arbeidsrelaterte, og de fleste ofrene for arbeidsrelatert vold forblir anonyme. Dette er i realiteten en unntakstilstand – med kriminelle konserner og statsdrap, som fortsatt blir bevisst ignorert av regjeringen og statlige virksomheter. I 2008 var det en gruppe familier som sørget over sine kjære, ofre for arbeidsrelaterte drap, som kom sammen. De omsatte sin felles sorg i et krav om rettferdighet, og dannet et nettverk kalt «Workers’ Families Seeking Justice» (WFSJ). Med dette initiativet ga de ofrene et navn:

“Vi er familiene til de arbeiderne som mistet livet i arbeidsulykker og yrkesrelatert sykdom som kunne forhindres, der roten til hendelsene reproduseres for hvert eneste nye dødsfall. Det er derfor vi kaller dem «arbeidsrelaterte drap». De som er ansvarlige for disse dødsfallene – høytstående bedriftsledere og offentlige tjenestemenn – har aldri blitt stilt til ansvar, og fortsetter å leve livet fullstendig ustraffet. Vi har kommet sammen for å sørge, og vårt krav om rettferdighet er å «minnes de døde og kjempe for de levende».”

«Støttegruppen deres, et Istanbul-basert solidaritetsnettverk bestående av byplanleggere, arkitekter, advokater og andre aktivister fra Bir Umut Derneği (One Hope Association), deler familienes kampsak. Siden mai 2012 har begge gruppene første søndag i hver måned organisert et ‘vake’ som de kaller ‘Vigil for Conscience and Justice’, på Galatasarayplassen i sentrum av Istanbul. Markeringen ble gjennomført 74 ganger, før den ble forbudt da den 75. markeringen skulle avholdes. Begrunnelsen for forbudet var akkurat de tingene familiene hadde kjempet for så lenge: hensynet til den nasjonale sikkerhet, den offentlige orden, beskyttelse av almenhetens liv og helse.»

Workers’ Families Seeking Justice holder likevel fast på kravene. Støttegruppen har siden 2012 publisert syv almanakker om drapene, med dokumentasjon fra den nasjonale pressedekningen og ikke-publiserte kilder, i tillegg til å markere familienes behov for rettferdighet og å minnes ofrene.

RELATERTE PLATTFORMER

Utstilling