Teresa Lanceta
f. 1951 i Barcelona i Spania, bor i Mutxmel i Spania
CONTRIBUTION
Teresa Lanceta/Pedro G. Romero
Gallinero (Hønsegård), 2019
Direktesending av en billedvev (ull, bomull, akryl, lin, filler, frø, 6,5 × 1,65 m) som blir satt opp i hønsehuset på Langegården i Bergen, tekster
Romerne ga oss rettssystemet, men når en forordning hadde blitt vedtatt i senatet, ble loven sendt til hønsehuset, der angivelig profetiske kyllinger skulle avgjøre dens skjebne. Dette forholdet til magi formidlet gjennom høner har ofte blitt parodiert. I stykket Romulus der Große beskriver Friedrich Dürrenmatt at imperiet smuldrer opp mens keiseren er opptatt med å passe hønene sine. Anekdoten er basert på Honorius, keiseren som bare var opptatt av sikkerheten til en av hønene sine (som het Roma) da han fikk vite at Alarik den djerve hadde gått til angrep på byen Roma. I Om Gudsstaten bruker Augustin av Hippo denne sprø episoden som et eksempel på hedenskapens fall. Da den engelske maleren John William Waterhouse avbildet denne scenen, plasserte han keiserens hønsebur på et anakronistisk persisk teppe. Det er dette som er utgangspunktet for samarbeidet mellom Pedro G. Romero og Teresa Lanceta, en kunstner som har vevd tepper i mange år. De to hadde møttes og ledd av Martin Kippenbergers Chicken Disco (1953–97). Nå har de brukt mange måneder på å utforske kyllingers oppfatningsevne og hvordan kyllinger forstår tid og rom, for å veve et teppe til dem. Derrida snakket om «animot» og kombinerte dermed kulturkunnskapen om dyr med det som er zoologisk iboende i dem: væren og likegyldighet til kultur. Dette doble formålet førte til at det ble startet en samtale om «hønsetyvene», som romfolk fortsatt kalles i mange deler av Europa. Og samtalen pågår fortsatt.
Teresa Lanceta og Pedro G. Romero bodde i samme by – til og med i samme bygning – uten å møtes; de visste ikke om hverandre. For noen år siden nevnte Romero for Lanceta at han lenge hadde beundret de tidlige tekstilarbeidene hennes – særlig de hun hadde laget i Barcelona, Granada, Madrid og Sevilla, da hun bodde og levde sammen med romfolk. De har fortsatt samarbeidet på forskjellige måter, her og der, om utstillinger og tekster, og de har dessuten laget en historie som begynte å fortelle seg selv, og som har ført dem hit.
RELATERTE PLATTFORMER