Carlos González Ragel (Rajel)
f. 1899 i Jerez de la Frontera i Spania, d. 1969 i Ciempozuelos i Spania
Carlos González Ragel (Rajel) var maler, grafiker, fotograf og designer. I store deler av livet var han innlagt på psykiatriske sykehus i Málaga, Sevilla og Ciempozuelos, der han døde. Som deltaker i bohem- og flamencoverdenen, designet han plakater og etiketter for viner og vinprodusenter i Jerez, og han står bak en rekke eksentriske verker alltid var preget av hans esqueletomaquias.
BIDRAG
Esqueletomaquias, ca. 1937–1942
5 album, 20 tegninger og 4 kollasjer; faksimile reproduksjoner
Mange av disse tegningene var utstilt på Carlos González Ragels utstilling i 1937 i Sevilla, under borgerkrigen og i en by som var okkupert av fascistene. Ragel hadde utviklet en særegen stil, der han fremstilte virkeligheten gjennom skjeletter – de såkalte «esqueletomaquia». Han malte portretter av general Franco og Queipo de Llano i skjelettform som troner på hauger av lik, i øyeblikk av triumf. Ragels alkoholisme og psykiske skjørhet gjorde at han i lange perioder levde med delirium tremens, som bidro til de fantastiske og visjonære egenskapene ved verkene hans. Hans esqueletomaquias var hans metode for å se på verden med et traumatisert blikk. Grunnen til at hans dødsdansere hovedsakelig var festmennesker, flamencodansere og romkvinner, var ifølge ham selv at han ville holde alle former for pessimisme borte fra verkene, fordi dette representerte de som virkelig var levende døde. Selv om han ikke kjente José Guadalupe Posada, representerte Ragel på fullkomment vis de folkelige egenskapene ved verkene til denne meksikanske kunstneren. Uten at det var bevisst, er Ragels verker en presis karikatur av samtiden, og hans egne personlige kriser gjenspeilte de historiske omveltningene i landet: de tidlige krisene under diktaturet til Primo de Ribera, den kreative euforien i de republikanske årene, fortvilelsen og innesperringen på psykiatrisk sykehus under og etter borgerkrigen.
RELATERTE PLATTFORMER