f. 1933 i Kraubath an der Mur i Østerrike, d. 2013 i Wien i Østerrike

BIDRAG

22 arbeider på papir og kartong, 1996–2011
Med tillatelse fra Hojda Stojka i Wien og Galerie Kai Dikhas i Berlin

Det er noe bemerkelsesverdig ved maleriene som tar for seg porrajmos (romanibegrepet for forfølgelsen og utryddelsen av romfolk under nazistenes regime), som Ceija Stojka begynte å produsere nesten femti år etter at hun hadde vært gjennom denne traumatiske opplevelsen. Kritikerne peker alltid på kraften og vitaliteten i tegningene og tekstene hennes, man finner til og med en slags fryd over å være i live – eller kanskje over å ha overlevd – i måten hun portretterer den opplevde, erindrede og gjenfortalte skrekken på. Noen eksperter på romkunst bruker begrepet biofili for å vise til dette kulturelle trekket der man knytter seg tett til livet uansett hva som skjer. Vi vil her legge vekt på det politiske innholdet i Stojkas vitnesbyrd. Hun er mindre opptatt av minnet – om det å være et vitne – enn av ønsket om å kaste lys over forfølgelsen og utryddelsen av romfolk, en historie som ofte er blitt fortiet.

Dette politiske aspektet gjør vitnesbyrdet hennes unikt. Det handler ikke bare om personlige minner, men om å bygge opp et kollektivt minne om det som skjedde. Slik sett er det meningsløst å klassifisere hennes verk som primitivistisk eller amatørmessig, fordi det tydelige og ekspressive talentet hennes for tegning følges av det konstruktivistiske ønsket om å skape et minne. Det er ingen tvil om at det ligger politisk kraft i denne summen av ekspresjonisme og konstruktivisme. Arbeidet hennes som innsamler av det musikalske minnet, av sangene fra porrajmos, er i så måte interessant, maleriene og tegningene hennes er også en slags innsamling – for eksempel når hun kombinerer voldsomheten og fargene i piggtrådgjerdet i Bergen- Belsen og «teppeselger»-smartheten som alltid ble kommentert av dem som kjente henne. Tegningene hennes har rett og slett en uvanlig omgang med det narrative, med fortellingen – mer Scheherazade enn Primo Levi – som er romenes hovedverktøy i møtet med historiens tyngde.

Ceija Stojka var musiker, lyriker, og maler fra lovara-roma-folket som hadde holdt til i Østerrike siden den moderne tids begynnelse. I 1933 måtte familien hennes slå seg til ro og gå bort fra den nomadiske livsstilen, og denne store familien ble offer for nazistenes folkemord etter at de hadde annektert Østerrike. Under porrajmos ble Stojka sendt til konsentrasjonsleirene i Auschwitz, Ravensbrück og til slutt Bergen-Belsen, der hun ble frigjort av den britiske hæren da hun bare var tolv år gammel.

RELATERTE PLATTFORMER

Utstilling