Close

Tony Gatlif, “Vengo”, 2000, film still

f. 1948 i Alger i Algerie

Tony Gatlif er den viktigste rom-filmskaperen. Han har en lang rekke mesterlige filmer bak seg, blant annet den mellomlange Canta gitano og spillefilmen Corre Gitano, som begge kom ut i 1982 og hadde Mario Maya i hovedrollen. Videre kom filmer som Les Princes (1983), produsert av Gérard Lebovici og markedsført av Guy Debord, Latcho Drom (1993), Mondo (1995) og Gadjo dilo (1997). Hver av dem er mesterverker som gir oss forståelse av romfolkets eller gitanoenes verden – begreper som er synonyme, men samtidig forskjellige. I tillegg kommer Transilvania (2006), Gatlifs rent retoriske tolkning av skrekkfilm.

BIDRAG

Vengo, 2000
Film, 90′

Vengo er en kritikerrost film av den algeriskfødte franske filmskaperen Tony Gatlif, som er av romslekt. Filmen var avslutningsfilm på den 57. internasjonale filmfestivalen i Venezia. Den består av en «meningsløs» serie praktfulle forestillinger med flamenco- og ikke-flamencokunstnere. Orestes Villasan Rodríguez er stjernen i denne intense musikalen. På den ene siden er det interessant å se Gatlifs bruk av de orientalistiske fantasiene som har karakterisert historiene fra det mytologiske Andalusia siden Mérimées Carmen: banditter, smuglere, grenser, fordømt kjærlighet, prostituerte, marginalitet og kriminalitet. Det nyskapende ved denne filmen er rollefiguren til Orestes – det unormale ganglaget hans er i seg selv hovedmotivet og -metaforen i filmen. Vi nøyer oss med å si at det endelige manuset først ble skrevet etter at mesteparten av materialet var filmet. Med manifestlignende kraft introduserte Vengo den funksjonshemmede helten i en kultur (flamenco) som har tradisjon for dansere med en funksjonshemming, fra Balthasar Maté, «El Mate sin pies» (den fotløse Mate), til maestroen Enrique «El cojo» (krøplingen), som grunnla danseskolen i Sevilla. I løpet av filmen er det ingen i de marginale romenes verden som legger merke til Orestes angivelige funksjonshemming. Han diskrimineres bare av
storsamfunnet og velferdsstaten, noe Vengo kritiserer på subtilt vis. Dette er årsaken til at Orestes har blitt beskrevet som en «korrigerende faktor» for oppfatningen vår og som avgjørende for filmen.

RELATERTE PLATTFORMER

Utstilling