Pauline Curnier Jardin
f. 1980 i Marseille i Frankrike, bor i Amsterdam i Nederland og Berlin i
Tyskland
Pauline Curnier Jardin arbeider med installasjon, performance, film og tegning. Hun skriver for tiden sin første spillefilm. Curnier Jardin tar utgangspunkt i et utvalg tekster fra kunstnerskapet til poet, forfatter og aktivist Jean Genet, valgt ut i samråd med kunsthistoriker Marguerite Vappereau.
BIDRAG
Qu’un sang impur, 2019
Produsent: Amard Bird. Produsert i samarbeid med Bergen Assembly 2019,
Freunde der Nationalgalerie / Nationalgalerie – Staatliche Museen zu Berlin og If I Can’t Dance, I Don’t Want To Be Part Of Your Revolution
Komiske soldater, skjeggete kvinner, dressur av hoppebønner – når jeg får
spørsmål om hvordan jeg tilnærmer meg kunsten, og hva den kunstneriske motivasjonen min er, vandrer tankene i retning av tivoli og karneval,
til et freakshow av personligheter, et galleri med ulike arter, substanser og
historier. Jeg forholder meg til mitt kunstneriske virke gjennom personaer, gjennom legemliggjøring og levendegjøring av konsepter og følelser.
Gjennom det rabelaisiske spetakkel som animerer myter smeltes også fakta
om til former. Det groteske og det primitive er til stede i ethvert stadium i
livet, og er alltid på randen til å eksplodere. Jeg er en forkvaklet antropolog,
en wannabe-heks, en profan tilbeder, en poet og en slakter. En skorpe av
jord, magma av pigment, en pøl av tanker. Et uforskammet satyransikt med
den hviteste hvithvalens kropp.
Med særlige bånd til Genets eneste fullførte film, Un Chant d’Amour (En sang om kjærlighet, 1950), behandler Curnier Jardin arbeidet metaforisk som en drakt som andre kropper prøver på seg, og fantaserer om hva Chant d’Amour ville vært om den ble spilt ut med ikke-glamorøse kropper som har gjennomgått overgangsalderen. Denne nye paraden med karakterer vil folde seg ut i arbeidet med en redigert versjon av filmen, i et lukket rom som bringer assosiasjoner til fengselet i den opprinnelige filmen.
RELATERTE PLATTFORMER
Utstilling