Teatro Gitano Andaluz of Mario Maya
Etablert 1976 i Sevilla i Spania
BIDRAG
Camelamos Naquerar (Vi vil snakke), 1976
Video av performance, 17′
Camelamos Naquerar («Vi vil snakke» på romani), skrevet av rom-dramatikeren José Herdia Maya, handler om romfolk som endelig gir historien sin en stemme. Stykket ble oppfattet som et langt dokumentarisk dikt som tok for seg perioden fra «Det første pragmatiske dekret» som ble utstedt mot romfolket av de katolske monarkene i 1499, og handlet om marginaliseringen av romfolket. Stykket inneholder opplesninger av juridiske mandater og historiske krøniker, men bruker flamencosang og -dans som motvekt. Arbeidet ble selvsagt presentert i en aktivistisk-politisk kontekst der Mario Mayas avantgardeflamenco satte søkelyset på alvorlige og ofte knapt kjente tekster om undertrykkelsen og forfølgelsen av romfolk.
Fra sitt studio, Zincale, som var et samlingssted for romkunstnere, -musikere og -lyrikere, forandret Mario Maya flamencoscenen. Camelamos naquerar brøt med flamencoteaterets dramatiske konvensjoner, med tablaos og med turistbuler, og det vendte seg også bort fra flamencofestenes private, familiære rom og la til en sosial og politisk dimensjon i handlingen som utspilte seg på scenen Videomaterialet fra forestillingen, som ble spilt inn av RAI, den offentlige italienske kringkasteren, i hulelandskapet rundt Guadix, er en god illustrasjon av dette. I 1976 laget Miguel Alcobendas en film med samme tittel, dels en etnografisk dokumentar og dels en danseforestilling. Denne filmen gjorde et tydelig inntrykk på den algerisk-romske filmskaperen Tony Gatlif, som forsto dens sanne betydning. På mange måter uttrykte den at det å være rom ikke bare var et kulturelt anliggende, men også et politisk valg.
Arbeidet med koreografi, først med Pilar López (søsteren til La Argentinita og den egentlige grunnleggeren av etterkrigstidens flamencoballett) og senere i studioer i New York, førte til at Mario Maya (f. 1937 i Granada, d. 2008 i Sevilla) satte sammen et teaterkompani for rom-flamenco. Han ønsket å uttrykke sine politiske og aktivistiske anliggender – ikke bare hans egen situasjon og hans folks situasjon, men også hans personlige måte å forstå scenen, musikken og dansen på. Gruppen produserte to verk, Camelamos naquerar i 1976 og ¡Ay Jondo! i 1977, med et kontroversielt détournement av Andy Warhol.
RELATERTE PLATTFORMER