Serafín Estébanez Calderón / Francisco Lameyer
f. 1799 i Málaga i Spania, d. 1867 i Madrid i Spania / f. 1825 i El Puerto de Santa María i Spania, d. 1877 i Madrid i Spania
BIDRAG
Asamblea general (generalforsamlingen), 1838–47
Serafín Estébanez Calderón, Escenas andaluzas, trykket av Don Baltasar González i Madrid i 1847, publikasjon, førsteutgave; reproduksjon av kapittelet Asamblea general
Teksten i Asamblea general ble til på forskjellige vis mellom 1838 og 1847. Den politiske utviklingen til forfatteren, Serafin Estébanez Calderón, kjent som El Solitario, kommer frem i notatene og de forskjellige trykte versjonene av teksten. Estébanez Calderón var i utgangspunktet en kosmopolitisk liberaler som var knyttet til den franske og engelske kapital. Han handlet med vin fra Jeréz og hadde interesser i andalusiske, men da han giftet seg inn i familien til finansmannen José de Salamanca, ble han nasjonalistisk og konservativ. Notatene og tekstene er basert på beskrivelser av flere opplevelser, og de beskriver de nevnte endringene i ham. De er hentet fra de sosiale notatene om livet blant romfolk i Estébanez Calderóns korrespondanse med Pascual de Gayangos, til den endelige forandringen til en turistvignett i boken Escenas andaluzas (1847), som hyllet Marie Guy-Stéphan, en fransk danser som sto høyt i kurs blant flamenco-romfolkene i Triana.
Det El Solitario faktisk hadde deltatt på og observert i rollen som embetsmann, var en rekke kris, politiske samlinger av andalusiske romfolk der lokale grupper fra Málaga, Cádiz og Sevilla forhandlet om forskjellige saker, fordelte interessesfærer, arrangerte familiesammenkomster og avgjorde disputter av ulike slag. Kris var også fester der man blandet de politiske, økonomiske og sosiale sfærene. For å beskrive en politisk forsamling og en festpreget bankett i én og samme tekst brukte Estébanez Calderón et språk fullt av obskure, lærde anakronismer og lumpen-sjargong – i så stor grad at noen deler nærmest ble tungegymnastikk. Fordi Goya ble regnet som det kunstneriske idealet når det gjaldt å skildre scener, var det en av følgerne hans, Francisco Lameyer, som fikk oppdraget med å illustrere teksten og lage de medfølgende vignettene.
Serafín Estébanez Calderón og Francisco Lameyer, henholdsvis forfatter og illustratør av Asamblea General, var blant kunstnerne som utgjorde den spanske bohemen tidlig på 1800-tallet. Kritikerne har ofte beskrevet dem som «costumbrismo», og til og med orientalistiske, men egentlig er begge kunstnernes verk et direkte og kritisk vitnesbyrd – den første uenigheten med Mérimée, for eksempel – om den nye, urbane underklassens liv, som – særlig i Andalusia – førte frem mot den uttrykksformen som ble kjent som flamenco.
RELATERTE PLATTFORMER