Jan Peter Hammer
f. 1970 i Kirchheim unter Teck i Tyskland, bor i Berlin i Tyskland
BIDRAG
Dopamine, 2019
Videoinstallasjon i to kanaler, 20′
Produsert i samarbeid med Bergen Assembly 2019
Jan Peter Hammer er en kunstner som utforsker narrative praksiser og deres mulighet for kritikk. Da Hammer ble invitert til å produsere et nytt verk til den første utgaven av Bergen Assembly, lagde han videoverket Tilikum (2013). Det tar utgangspunkt i ulykkeshendelsen der en trener som jobbet med spekkhoggeren Tilikum i SeaWorld-parken i Orlando i Florida, døde. Under arbeidet med denne filmen kom han over historien om Daniel Paul Dukes, en hjemløs mann som i 1999 klarte å komme seg inn i parken ved å omgå sikkerhetssystemet og tilbragte natten der. Liket hans ble funnet neste morgen i spekkhoggerbassenget. Han hadde også blitt drept av Tilikum. Ett år før han døde, hadde Dukes blitt arrestert da han ubedt tok seg inn i boligen til Richard Gerriot, oppfinneren av dataspillet ULTIMA. Det ble sagt at han gjorde dette fordi han hadde begynt å blande sammen den virkelige verden og den fiktive verdenen i spillet.
Hammers nye video, i kontrast til Tilikum, utforsker hendelsen med Duke som et eksempel på mangel på «emplotment» – evnen til å sette sammen en serie av hendelser til et narrativ; til mønstrene og tidshandlingene som sammen utgjør en livsberetning. Når man mangler denne evnen, kan man føle seg på randen, fanget, fremmed. Dopamin er en nevrotransmitter som finnes i sentralnervesystemet vårt. Både narkotiske stoffer og interaksjon med sosiale medier eller dataspill kan øke nivået av dopamin i
kroppen. Dette gjenspeiles i fremstillingen av narrative strukturer og emplotment. I rosjektbeskrivelsen skriver Hammer at de komplekse måtene dopamin bidrar til å sende informasjon mellom de ulike hjernesentrene på, har fellestrekk i litteraturen og narratologien. I et slikt perspektiv kan dopamin beskrives som et litterært virkemiddel.
RELATERTE PLATTFORMER