Alexander Kluge
f. 1932 i Halberstadt i Tyskland, bor i München i Tyskland
Alexander Kluge er opprinnelig utdannet advokat, men regnes nå som en av Tysklands mest fremtredende forfattere og filmskapere. Hans tenkning og kunstneriske produksjon trekker veksler på kritisk teori, opera og populærkultur. Som en talsmann for opprettelsen av motoffentligheter, har han – som forfatteren Valentín Roma uttrykte det – «sjokkert den tyske offentligheten i over et halvt århundre».
BIDRAG
Gespräch mit Otto Schily (Samtale med Otto Schily), 1978
Video, 3’32”
Deutschland im Herbst (Tyskland om høsten, 1978) er et av de mest kjente verkene til Alexander Kluge og 11 andre fremtredende filmskapere i ny tysk film-bevegelsen. Det er også en av de viktigste vitnesbyrdene fra «den tyske høsten» i 1977, som ble preget av Radikalenerlass («radikalerforordningen»
eller «ekstremistforordningen») – et større antall pålegg om yrkesforbud i offentlig sektor for hovedsakelig venstreorienterte personer, kapringene i regi av RAF (Rote Armee Fraktion) og dødsfallene til RAF-medlemmene Andreas Baader, Gudrun Ensslin og Jan-Carl Raspe i fengselet i Stuttgart-Stammheim. Under produksjonen av filmen gjennomførte Kluge et kort intervju med
Otto Schily, som var Ensslins advokat fra 1975 frem til hennes død. Denne samtalen ble ikke tatt med i den endelige versjonen av Deutschland im Herbst, men ble vist for første gang i 2017 som en del av Kluges separatutstilling ved Württembergischer Kunstverein i Stuttgart.
Gespräch mit Otto Schily dreier seg om obduksjonen av Ensslin, der Schily var til stede. Advokaten beskriver denne prosedyren på en nøktern, teknokratisk og detaljert måte. Mot slutten av samtalen blir han bedt om å kommentere begravelsen til Stammheim-fangene, som ifølge Schilly ble ledsaget av
et massivt nærvær av væpnede representanter fra myndighetene. Som han sa, likene – som altså ble begravet denne dagen – ble visst fortsatt ansett som særdeles farlige.
Die Frau des Montagearbeiters (Fabrikkarbeiderens kone),
med Svetlana Aleksijevitsj og Rosemarie Tietze, 2017
Video, farge, lyd, 6’13”
Dette er et filmopptak av en samtale med den hviterussiske forfatteren Svetlana Aleksijevitsj, der hun forteller historien om konen til en fabrikkarbeider som jobbet i Tsjernobyl-området i tiden etter den fatale ulykken i 1986. Mannen var en del av et arbeidslag som demonterte strømledninger i de evakuerte landsbyene rundt kjernekraftverket. Fem år senere døde han, i likhet med alle de andre medlemmene
av arbeidslaget. Etter at legene hadde gitt ham opp, tilbrakte han sitt siste leveår hjemme. Da hadde kroppen hans allerede blitt så drastisk forandret at han bare ville ta imot besøk hvis kroppen hans var fullstendig tildekket. Likevel injiserte konen hans to flasker vodka i blodårene hans hver dag, i tillegg til at hun hadde samleie med ham. Som hun sa – det var det eneste hun kunne gjøre for ham. Aleksievitsj forteller i Die Frau des Montagearbeiters at etter denne samtalen fremsto alt hun tidligere visste eller hadde lest, som «bare en kiste med gamle manuskripter».
Svetlana Aleksijevitsj ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 2015. Boken hennes Chernobyl Prayer: A Chronicle of the Future (1997) er basert på muntlige vitnesbyrd fra over 500 personer som var vitne til og ble rammet av Tsjernobyl-katastrofen.
RELATERTE PLATTFORMER
Utstilling