Close

“So, on behalf of my country and from the bottom of my heart”, 2019, video still

f. 1982 i Amsterdam i Nederland, bor i Rotterdam i Nederland


Dasovićs kunstnerskap fokuserer på de retoriske strukturene som synliggjør voldshandlingene som ligger bak folkemord, og på dem som legger lokk på de politisk brysomme aspektene ved slike konflikter. Hun spør: Hvilke ideologiske narrativer er voldsskildringer del av på et strukturelt nivå? Hvilke former for traumer er disse skildringen utilstrekkelige for, enten på det juridiske området eller som arkivmateriale? Her fungerer arkivet både som et fysisk sted for disse skildringene og som en metafor for kollektiv ydmykelse og anger.


BIDRAG

So, on behalf of my country and from the bottom of my heart, 2019
Installasjon (ulike materialer), video, flerkanalslyd, teks

11. juli 2015 var Anna Dasović til stede under begravelsen for 136 personer i Potočari, en by i Republika Srpska, Bosnia-Hercegovina. Dette er en årlig markering av folkemordet i Srebrenica i juli 1995, der levningene etter menneskene som har blitt gravd opp fra massegraver i løpet av året, får en verdig begravelse. Markeringen er verdens eneste TV-kringkastede årlige massebegravelse.

I 2015 ble også 20-årsdagen for folkemordet markert. Dasovićs arbeid So, on behalf of my country and from the bottom of my heart omfatter bilder fra den offentlige begravelsen som er hentet fra nyhetsmedier, innsamlet bildemateriale fra mobiltelefoner, og videomateriale som Dasović har filmet med mobiltelefonen sin.

Montasjen følger de retoriske og fysiske bevegelsene til Bill Clinton og Aleksander Vučić, Serbias statsminister i 2015 og nå Serbias president. Vučić var medlem av det ultranasjonalistiske SRS-partiet i 1995, og nekter fortsatt å gi en offentlig innrømmelse av at folkemordet fant sted. Folkeprotesten
som brøt ut, ble slått ned av sikkerhetsstyrker og en leder for det muslimske fellesskapet, som ba de tilstedeværende om å fokusere på sorgarbeidet. Slektninger som deltar i disse årlige begravelsesseremoniene – mange av dem er selv overlevende etter massakren – opplever at sorgen deres marginaliseres og de politiske motstemmene svekkes.


RELATERTE PLATTFORMER
Utstilling