Close

Venstre / Left: Charles Roka, “Sigøynerpike”, udatert / n.d.; høyre / right: International Situationist, fotografi fra serien / photograph from the series “Filles pour l’Espagne”, 1964. (i snakkeboblen: det er på tide å snu tortillaen: la de fattige spise brød og de rike spise dritt! / Text reads: It’s time to flip the tortilla: let the poor eat bread and the rich eat shit!)

BIDRAG

GYPSY GIRL, 2019
Flytting og feiring av maleriet «Sigøynerpike» av Charles Roka fra baren Folk og Røvere til KODE 1 Permanenten. Presentasjon av et utvalg fotografier fra serien Espagña en el corazon, 1964, av Situationist International til Folk og Røvere i bytte mot Roka-maleriet

Charles Roka var en ungarsk-romsk kunstner som bodde og arbeidet i Norge mesteparten av sitt voksne liv. Maleriene hans var svært populære – særlig serien med portretter av en sigøynerpike, som han innledet i 1939. Disse maleriene fanget umiddelbart betrakternes fantasi som et erotisk symbol, en slags campy Carmen. Disse maleriene ble et symbol på kitsch som foregrep mye av dynamikken i popkunsten, fra Andy Warhols portretter av Marilyn Monroe til «pinupmaleriene» av Mel Ramos. Verket hadde mange kontroversielle sider – objektivering av kvinnekropper, kapitalistisk begjær og fremmedgjøring av representasjoner ved hjelp av reklamen og dens banalisering – men alle disse elementene var til stede nesten uten å være tvetydige. Når maleriene i tillegg fikk romkulturen til å gi gjenklang i borgerskapets rom og bryte med det homogene i samfunnet og den amerikanske levemåten, er det nok til at vi blir interessert i suksessen rundt Rokas sigøynerpike.

Den samme effekten hadde pinupene som Situationist International spredte gjennom serien España en el corazón, der de vanlige objektiverte kvinnene inviterte folk til å komme til Francos Spania for å gjennomføre revolusjonære handlinger. Disse verkene har flere og ukjente opphavspersoner, men vi vet at Michèle Bernstein og Raoul Vaneigem bidro til de spanske, og J.V. Martin og Jacqueline de Jong til de danske. Pinupbildene skulle utnytte den uanstrengte måten representasjoner av kvinnekropper sirkulerer på som kapitalistisk handelsvare, for å infiltrere den med en ideologisk motdiskurs. Samtidig ble også mediet – kvinnekroppen som valuta – gjenstand for kritikk.

Raisa «Raya» Bielenberg (f. 1935 i Sovjetunionen) er sanger og danser av romslekt. I dag bor hun i Norge med partneren sin, Tore-Jarl Bielenberg (f. 1935 i Oslo), som er journalist og utdannet innenfor romkultur. På egen hånd eller med gruppen The Gypsy Legacy har Raya på utholdende og symbolsk vis vært viktig for forståelsen av romkulturen (med kafékonserter, kabaret og sirkus) siden sent i 1960-årene. Lyrikken og erfaringen hennes gjør at det er en bemerkelsesverdig utøver som nå skal forsøke seg på den hermeneutiske øvelsen vi foreslo i tilknytning til maleriet av Charles Roka (1912–1999).

RELATERTE PLATTFORMER

Utstilling