Israel Galván
f. 1973 i Sevilla i Spania
BIDRAG
La Fiesta, 2017
Video av performance, 90′
La Fiesta, 2019
Performance
Og så viser det seg at det er en følelse av noe felles, av fellesskap, av hvordan navn oppløses og forsvinner i festens fryd og jubel. Festdeltakerne er ikke lenger seg selv, og idet selvet opphører, styrkes dette festlige fellesskapet. Vi kan si at en fest er en form for kommunisme. Man danser med andre, kroppene beveger seg nærmere hverandre, enda nærmere, berøringer, befølinger, i den grad at de oppløses i hverandre – en orgiastisk bevegelse. Hvordan kan du gå i oppløsning og samtidig bevare deg selv og dine særpreg? Dette er karakteristisk for karnevalsspøken: flamencofiestaen er både apollinsk og dionysisk. Ca uno es ca uno. Hver av oss er den vi er. Derfor kan du berøre og berøres, finne din plass i puslespillet, samarbeid, hjelpe andre. Magen din er for liten, ta min. Ta ræva mi, se hvordan den beveger seg! Armen din, beinet ditt, øret ditt – er det ikke nok? Ta mine. Jeg river ut øynene mine og gir dem til deg. Et rent kjød med groper. Så pussig. I den kaotiske og omkalfatrede festens verden er det mennesket som bærer eselet – men her er både menneske og esel brødre. Det er en fest, ja, men la oss ikke lure oss selv. Festene er selve livet. Og kriger også. En slåsskamp. Slagscener. Bare se hvordan disse syv, de syv som deltar i fiestaen, konfronterer rommet. Hva kan syv kropper som hviler på en teaterscene, gjøre opprør mot? Mot selve bakken, mot tyngdekraften. Arkitektur er rent diktatur. De snur opp-ned på alt fordi de også føler seg knuget av rommet, av materialiteten. En bygnings struktur er mest synlig når den står i brann. Griller og innfall og revolusjonært prat blandes med sludder og tøv. Det er en fest, en feiring, og det er en krig mot tid og rom. Så mange ting! Hat og kjærlighet til livet på samme tid. I det samme livet.
Israel Galván er Rom-kunstner og jondo-danser, og er trolig den som har utvidet rammene for flamencosjangeren mer enn noen annen. Fra det revolusjonære Los zapatos rojos til La Fiesta har han forvandlet det performative aspektet av sin kunst: et betydelig paradigmeskifte, gitt at kunstformen er dans og flamenco. Han har spøkefullt omtalt utviklingen av forestillingene sine som å gå fra folk til fant, fra scenehow til peep show, et omvendt blikk, fullt av fjas.
RELATERTE PLATTFORMER