Close

Jocelyn Gardner, “Bromeliad penguin (Abba)”, 2009–11, from the series “Creole Portraits” III

f. 1961 i Bridgetown i Barbados, bor i Ontario i Canada

Joscelyn Gardner er en karibisk-canadisk kunstner som primært jobber med grafikk og multimediainstallasjoner. I sitt kunstneriske virke sonderer hun den koloniale materielle kulturen hun finner i britiske og karibiske arkiver, med mål om å utforske sin (hvite) kreolske identitet fra et postkolonialt feministisk perspektiv. Hun er professor i School of Art & Design ved Fanshawe College i London, Ontario i Canada og grunnlegger av kunstnerkollektivet Print London.

BIDRAG

Convolvulus jalapa (Yara) og Bromeliad penguin (Abba)
Fra serien Creole Portraits III: «bringing down the flowers…», 2009–11
Håndkolorerte litografier på mattslipt mylar, 91 × 61 cm

De håndkolorerte litografiene i Creole Portraits III-serien viser bakhodene
til kvinner med intrikate afrofletter, og med halsringer i jern som ble brukt på slaver. Fra undersiden av hodene, liksom en del av samme organisme, vokser det ut ulike arter abortfremkallende planter som ble brukt i hemmelighet av slavekvinner på 1700-tallet. Den risikable strategien med å ta abort for å ta tilbake kontrollen over kroppen var en politisk motstandshandling mot den dobbelte undertrykkingen av dem som slaver og som «fødemaskiner» for neste generasjon slaver.

De nærmest fetisjistisk-utseende halsringene i disse trykkene er kunstneriske tolkninger inspirert av historiske dokumenter. Lignende nekropolitiske torturapparater ble brukt til å straffe kvinnelige slaver som var anklaget for å fremkalle abort. Noen av dem ble tvunget til å bære slike innretninger frem til de ble gravide på nytt. Portrettene er forfinede fremstillinger malt i akvarell med varsom hånd, i en stil som var karakteristisk for grafiske naturhistoriske fremstillinger i denne tidsperioden. Hvert av bildene har fått «navn» fra en kombinasjon av det botaniske navnet på planten (basert på Linnés binomiske terminologisystem fra denne perioden) og navnet på plantasjen hver av slavene befant seg på, som en parodi på de taksonomiske systemene brukt av herrefolket.


RELATERTE PLATTFORMER
Utstilling