Ocaña y sus muchachas flamencas
Ocaña y sus muchachas flamencas (Ocaña og hans flamencopiker) var det improviserte navnet (ikke bare under kongressen) på forestillingene til Pepe Ocaña (Cantillana, 1947–1983), Nazario (Castilleja del Campo, 1944–), Camilo (Moguer, 1953–1994) og andre venner som av og til ble med i denne hemningsløse og frie sangen og dansen. Disse oppvisningene skjedde mellom 22. og 25. juli 1977 i Park Güell, Saló Diana og på forskjellige kultursentre i Barcelona – noen ganger som gruppe, noen ganger Ocaña alene – under den kjente Jornadas Libertarias (anarkistkongressen) som ble arrangert i Barcelona i 1977.
BIDRAG
Dokumentasjon av aksjoner/performance under Jornadas Libertarias
Internacionales (Den internasjonale anarkistkongressen) i Barcelona i Spania,
22.–25. juli 1977
Lysbildefremvisning av fotografier av Eduard Omedes; plakat, faksimile
reproduksjon
Den internasjonale anarkistkongressen, som ble arrangert av Den nasjonale arbeiderkonføderasjonen i Spania (CNT), hadde som mål å både støtte opp om anarkisttradisjonen og de nye libertarianske tankene. For eksempel publiserte Barcelona Libertaria, som dekket kongressen gjennom det motkulturelle bladet Ajoblanco, en artikkel der de krevde fullstendig frihet for seksuelle legninger som homoseksualitet, biseksualitet, heteroseksualitet. Midt oppe i dette, som et tillegg til det offisielle programmet, improviserte Ocaña og balletten hans en avslutningsfest som omfattet fandango og fellatio, dans fra Sevilla og lek med sex, parodiske massemøter og offentlig urinering. Landsstyret i CNT klaget på disse handlingene, men arrangørene truet med å trekke seg hvis forestillingene ikke fikk gå som planlagt sent hver kveld. Virkningen av denne skandalen fikk Ocaña til å ta i bruk begrepet libertataria om å gå ett steg lenger enn den tradisjonelle anarkosyndikalismen. Ocaña, som alltid hadde identifisert seg med anarkistene, kom – blant annet gjennom endeløse krangler med tvillingbroren Jesús, som var medlem av kommunistpartiet – frem til at debatten rundt politiske friheter ikke lenger var å finne i venstresidens ideologiske motsetninger. Han følte at kjønnsdebattene var et politisk nøkkeltema, og insisterte på å bruke sitt eget usømmelige vokabular: maricón i stedet for homofil, transvestitt
i stedet for drag queen, hore og leiegutt i stedet for prostituert og gigolo. Ocaña erklærte: «Jeg er ikke en ren sigøynerpike – jeg er en anarkistisk sigøyner, og jeg krever amnesti for alle homser », mens han urinerte og fikk applaus. «De blonde europeerne som kom på besøk, og som angivelig skulle være så oppdatert på alt, kunne ikke tro sine egne øyne», skrev journalist Karmele Marchante i sin beretning om hendelsene.
RELATERTE PLATTFORMER