←

1/2

→

Close

Los Putrefactos

Los Putrefactos  (De råtne)

Rundt 1925, da oppholdet til Lorca, Buñuel, Dalí og den diskré Pepín Bello på Residencia de Estudiantes i Madrid hadde skapt bånd mellom arbeidene deres, ble navnet «Los putrefactos» til som et begrep for alt det ufriske, borgerlige, vamle, akademiske og hegemoniske. Karikaturene deres, de humoristiske tekstene, diktene og dityrambene forente dem, nesten som et hemmelig selskap. Luis Buñuel og Salvador Dalís berømte film Un Chien Andalou (1929) gjenspeiler nokså bokstavelig mange av gruppens ideer – for eksempel de råtnende esle på pianoer – men i dette tilfellet var kritikken rettet mot en av gruppas grunnleggere, Federico García Lorca. Kritikeren Rafael Santos Torroella har pekt på at homoseksuelle forhold var det undertrykte elementet som forente og skilte gruppen. Kritikken deres, som hadde grunnlag i denne ambivalensen, beveget seg mellom rå karikaturer og den politiske orden, alltid i en festlig ånd. Det er interessant å observere hvordan en angivelig kritikk mot den etablerte orden ble snudd i retning av kritikerne selv, og etter hvert førte til et kjølig forhold mellom Buñuel, Lorca og Dalí. Pepín Bello etterlot seg flere skrifter om hvordan levningene etter Los putrefactos fikk en varig innvirkning på forholdet mellom de tre store kunstnerne. Spor av de private vitsene deres kan man finne i mesterverker som Lorcas Poeta en Nueva York («Poet i New York», 1936– 1940), Buñuels El ángel exterminador («Morderengelen», 1862) og Dalís El mito trágico de «El Ángelus» de Millet («Den tragiske myten om Millets ’Angelus’», 1935–1963).

Federico García Lorca (f. 1898 i Fuente Vaqueros i Spania, d. 1936 i Víznar i Spania), Salvador Dalí (f. 1904 i Figueres i Spania, d. 1989 samme sted), Luis Buñuel (f. 1900 i Calanda i Spania, d. 1983 i Mexico by i Mexico) og Pepín Bello (f. 1904 i Huesca i Spania, d. 2008 i Madrid i Spania) var kunstnere, enten de livnærte seg som det eller ikke. De tilhørte republikkens generasjon og var en del av den internasjonale avantgardescenen. Ifølge det minst kjente medlemmet av gruppa, Pepín Bello, satte de spanske fascistenes beryktede attentat mot Lorca spikeren i kisten for prosjektet Los Putrefactos for godt.

BIDRAG

Luis Buñuel, Un Chien Andalou, 1929, film, 21′

Publikasjoner og arkivmateriale

RELATERTE PLATTFORMER

Utstilling