Robert Gabris
f. 1986 i Hnúšťa-Likier i Slovakia, bor i Wien i Østerrike
Robert Gabris’ kunstnerskap kretser hovedsakelig rundt tegning som medium og eksperimentelle former for grafikk, særlig etsning og gravering. Arbeidene hans er ofte selvbiografiske og fungerer som disseksjoner av ulike identiteter, en konstant søken etter eksakte proporsjoner og symmetri. Gabris ser disse nye, eksperimentelle formene for tegning som en form for motstand mot ekskludering og rasisme. Arbeidene hans plasseres i en samfunnskritisk, politisk og aktivistisk konfrontasjon av identitetsspørsmål og perspektiver fra ulike minoriteter i en europeisk kontekst.
BIDRAG
Autopsy, 2016
7 tegninger, 0,25 mm fineliner på papir, der seks av tegningene har målene
42 × 27,9 cm og én har målene 27,9 × 21 cm
Anatomical Studies–Meat, 2016
5 tegninger, 0,25 mm fineliner på papir, 21 × 27,9 cm
Tegningene i Autopsy og Anatomical Studies–Meat er basert på studier ved Anatomical Institute i Wien.
The Blue Heart, 2016
Serie på 5 tegninger, kobberstikk på papir, trykk 1/7, hver på 70 × 50 cm trykt på Stamperia d’Arte Albicocco, Udine i Italia
Graveringene forteller historien om en rom-landsby i Slovakia. På grunn av fattigdom, arbeidsledighet og fordommer blir rom-minoriteten ofte sett ned på, de utsettes stadig for urett og står overfor eksistensielle problemer. Under slike sosiale forhold henfaller mange til kriminell atferd og ender gjerne opp i fengsel. Min far tilbrakte mange år i fengsel. Han fortalte meg at han hadde en viktig rolle der: Han var tatovør. Graveringene mine kretser rundt øyeblikket der faren min smertefullt risser minner om familien sin inn i huden. Han graverer inn viktige opplysninger i huden på brystkassen og ørene – dødsfallet til sin første datter, eller utdrag fra brev fra elskerinnen sin. Da jeg spurte ham om meningen med disse tegningene, viste han meg brystkassen og sa: «Kroppen min er lerretet for livet jeg har levd. Alle skadene og illustrasjoner av fortiden min er samlet her. Jeg har risset dem dypt inn i huden med en nål og blått blekk. Familien har fått evig liv på overkroppen min. Selv om jeg har forlatt hjem og hjemsted, har jeg mine kjære hos meg i fengselet. Når jeg en dag kommer ut herfra, representerer jeg en livshistorie. Dette er noe jeg vil ta med meg i graven.»
RELATERTE PLATTFORMER
Utstilling